Klepp Energi / Historie
Vår historie
Historien til Klepp Energi er vevd sammen med Klepp kommune. Elektrisitet og strøm var det store for samfunnsutviklingen og selskapet i de første 80 årene. I senere år har sikker og stabil tilgang til internett gått fra å være et gode til en helt nødvendig del av hverdagen. Der er vår fiberutbygging unik.
I 2021 kom en forskrift som krevde et klart skille mellom nettselskaper og de kommersielle tjenestene i virksomhetene. Derfor ble Klepp Energi delt opp i to selskaper: Klepp Energi og KE Nett. Klepp Energi drifter blant annet fiber, fjernvarme og ladetjenester. KE Nett eier og drifter strømnettet i kommunen. Selv om selskapene driftes hver for seg, er vår historie den samme.
1918 — Den nye tid begynner
«Enstemmig beslutning: Formannskapets innstilling bifalles!»
Med de ordene slo ordfører Donchard Carlsen resolutt klubba i bordet, og han satte slik punktum for år med spekulasjoner, forhandlinger, frustrasjoner og utredninger.
Hadde den tidligere bankkassereren visst hvordan vedtaket skulle påvirke Klepp herreds økonomi i flere tiår framover, er det mulig klubbeføringen ville vært noe mer nølende, men der og da var det nok mest lettelse, triumf og framtidstro som dominerte: Endelig hadde man en retning, man kunne komme i gang! Få det gjort!
Nå skulle bygda hvor han var født og oppvokst – bygda han brant for – følge sine naboer inn i den nye tid; en tid hvor veiene kanskje ikke var brolagt med gull, men opplyst med elektriske lamper, og den elektriske kraften la grunnlag for modernisering og industrialisering.
Fra Leipzig til Klepp
Til høyspentledningene valgte man å satse på tysk ingeniørkunst; såkalte «saxonia-master» i «Eisenbeton» (jernbetong). På papiret var disse et utmerket designvalg; det var bare å gå i gang.
Støpningen av de 12 meter høye mastene startet i Sivert Andas Sementstøperi på Klepp Stasjon. På grunn av hastverk var kiosker og master plassert ut fra kart heller enn befaring. Ikke alle grunneiere var like fornøyde med dette, men takstnemnda skulle senere avgjør hvor stor skaden var og fordele skadebeløpet.
I 1918 kunne den utakknemlige jobben med å transportere betongmastene pålegges bøndene som pliktarbeid, og siden det var flere år før traktoren gjorde sitt inntog på den jærske landsbygda, var det hest og håndmakt som gjald. En herkulisk oppgave, sett med dagens øyne, og uten betaling.
Bildet er hentet fra Klepp kommune sin fotosamling
Støping av betongmaster på Klepp stasjon hos Andas sementstøperi. Dette arbeidet foregikk der Tangarvegen i dag går inn mot undergangen under jernbanen til turstien ved Frøylandsvatnet. Bildet er hentet fra Klepp kommune sin fotosamling.
Gråstein og gratisarbeid
Parallelt med utbyggingen av høyspentnettet, startet arbeidet med transformatorkiosker og den videre lavspentdistribusjonen. Grunnarbeidet ble satt bort på akkord til «stedets gråsteinsmurere».
Fra kioskene skulle strømmen videre ut til abonnentene, og igjen ble bøndene satt til pliktarbeid på herredets vegne. Det ble satt sammen en montørstab, og i juni 1919 ble det for første gang satt spenning på det nye nettet – den første formelle måleravlesningen i måle-, koblings- og transformatorkiosken på Øksnavad, inngangsporten for strømmen fra Skjæveland.
De første driftsårene for det nybakte elektrisitetsverket var preget av problemløsning og utvidelser. Saltråkproblemene ved gjennomføringene på kioskene ble etter hvert løst ved at Norsk Teknisk Porselenfabrikk laget en ny type gjennomføring, tegnet av ikke navngitte, lokale krefter på Klepp e-verk.
En bitter erfaring Klepp herred nå fikk høste, var hvor dyr kombinasjonen dårlig prosjektplanlegging, prosjektgjennomføring i en dyrtid og manglende finansiell planlegging kan være. Kort sagt: Regningen for herredstyrets hastverk og carte blanche-vedtak kom til å svi. Man bygde i den verste dyrtiden, med sterk inflasjon som drev prisene på materialer og lønninger i været.
Reising av betongmast
For å kunne klatre i disse betongmastene ble det brukt en 2×4-planke som ble festet under skoen med reim/stålwire. Denne planken stakk litt frem fra skoen, slik at man kunne sette planken inn i hullene i masta.
I følge Alfred Riveland (tidligere montør i Klepp elverk/Klepp Energi) var det litt keitete å klatre med denne plankebiten — men når en først kom opp på toppen, var det stabilt og godt å stå på den mens en jobbet på masten. Det var ingen stolpebelter eller noe form for sikring på den tiden.
Bildet er hentet fra Klepp kommune sin fotosamling
Ekspansjon, tilflytting og industrivekst
Gjennom årene ble det gjort store utvidelser i store deler av kommunen. Ved utgangen av første driftsår (1919) var høyspentnettet 39 kilometer og lavspentnettet 65,2 kilometer. Da Carlsen første jubileumsheftet i pennen i 1944, var høyspentnettet 61,5 kilometer og lavspentnettet 175,9 kilometer. I perioden økte antall kiosker fra 23 til 43, og transformatorkapasiteten fra 910 kVA til 2563 kVA.
E-verket sine lastebiler på oppdrag. Dette bildet er fra siste halvdel av 1950-tallet, og bilene var i drift til langt utpå 60-tallet. Foto: Alfred Riveland
Fra jordbruk til industri
Klepp gikk gjennom en transformasjon fra å være en tilnærmet ren jordbruksbygd til industribygd. I takt med en økning i industribedrifter, vokste også antall abonnenter.
Da Polaris Fabrikker i 1959 startet byggingen av fabrikk på Orstad var de den første større industribedriften i Klepp. Det året omsatte Klepp elektrisitetsverk for 20,5 millioner kWh i året, men man ante allerede at det ville øke de kommende årene.
I 1964 flyttet Kverneland Fabrikk A/S og ferdighusprodusenten Block Watne inn i sine respektive, nye produksjonslokaler på Øksnavad. Andre bedrifter fulgte etter.
At den nye industrien ikke bare krevde arealer, men også store mengder energi, blir tydelig når man ved utgangen av tiåret ser at elverket i 1969 hadde i underkant av 2500 abonnenter, men omsatte 7,1 millioner kWh.
Fra Klepp elverk til Klepp Energi
Utover 90-tallet skulle organiseringen av elverket og samarbeidsformer en skulle ha med naboene, bli det store diskusjonstemaet. Klepp elverk forberedte seg på en mulig, fremtidig sammenslåing. I 1993 inngikk de, sammen med fem andre lokale energiselskaper, en samarbeidsavtale med Stavanger Energi på markedssiden. Avtalens formål var å samordne innkjøp av energi og sikre selskapenes egen posisjon i markedet.
1. januar 1997 omdannes Klepp elverk til Klepp Energi AS, 100 prosent eid av Klepp kommune, med en aksjekapital på 40 millioner kroner og kommunestyret som generalforsamling.
Samarbeidsavtalen med de andre selskapene gikk bra, men allikevel sa kommunestyret nei til en fusjon. Talsmann for styrets flertall var nestformann Odd Narve Grude: «Det handler ikke bare om matematikk, men også politikk. Jeg vil ikke at Klepp Energi som har eksistert i 90 år, skal være historie», sa han. Argumentasjonen var at kommunen eide 100 prosent av et oppegående selskap, mens man etter en fusjon ville eie bare 5-6 prosent, og man så ingen grunn til å gi fra seg råderetten over de skapte verdiene.
Bilde av Klepp sentrum fra Per Otto Vold sin postkortsamling. Hus nr. 2 til venstre er kommunehuset. Her holdt Klepp Energi til frem til 1952, da nybygget i Jærvegen 548 stod ferdig. Kjenner du igjen noen av de andre husene?
Fra søppel til energi
I 2001 fikk Klepp Energi et tilskudd på 2,3 millioner kroner til et ambisiøst prosjekt; man hadde inngått en avtale med IVAR om å utnytte metangassen fra søppelfyllingen på Sele til oppvarming. Så langt hadde den svært aggressive klimagassen fått sive ut eller bli faklet på stedet. Nå ville selskapet legge en 17km lang rørledning fra Sele til Horpestad for å bruke den i fyrkjelene i drivhus.
Det er IVAR som har investert i utvinningsbrønner, gasshus og utstyr på Sele, mens Klepp Energi står for rørledninger for gassen, fjernvarmeanlegget gassen er energikilde for, og ledningsnettverket som bringer fjernvarmen ut til sluttbrukerne.
Rundt tusenårsskiftet begynte Klepp Energi å vurdere utnytting av gass fra deponiet på Sele. I 2003-2004 bygde selskapet et biogassnett for å kunne overføre deponigassen fra Sele bossplass og opp til Kleppe, for videre å kunne utnytte deponigassen som energikilde i et nytt fjernvarmenett i Kleppe og sørdelen av Verdalen.
Gassen fra Sele blir brent og brukt til fjernvarme for ca. 500 kunder. Alle større kommunale bygg i Kleppekrossen — rådhuset, skolene, svømmehallen, Kleppetunet m.m — blir i dag varmet opp med gassen fra Sele. Metangass fra søppelet er minst 20 ganger verre for miljøet enn CO2, og med å bruke gassen på denne måten, reduserer vi klimautslippet tilsvarende alle bilene i Klepp — eller omtrent 10 prosent av Klepp sitt totale CO2-utslipp.
Fjernvarmesentralen til 60 leiligheter i Sentrumsgården midt i Kleppe sentrum
Legging av gassrøret inn til gasshuset på Sele — for overføring av deponigassen fra avfallsplassen og sørover til bruk som energikilde i fjernvarmeanlegget i Kleppe.
Moro, spenning og harde tak
Grete-Lill N. Auestad
f. 1970, fra Sviland. Energimontør, begynte som lærling i Klepp Energi i mai 1989.
Opp gjennom årene har Klepp Energi naturligvis hatt flere kvinner ansatt, men det var Grete-Lill N. Auestad som var den første.
— Det har vært en stabil og trygg arbeidsplass, med fleksible ordninger slik at jeg har hatt mulighet til å jobbe i redusert stilling i lange perioder, forteller Grete-Lill N. Auestad.
Hun har blitt mor til tre barn mens hun har arbeidet i Klepp Energi. Da hun begynte, var det såpass sensasjonelt med en kvinnelig elverksmontør, at Jærbladet skrev en artikkel om henne.
— Å være alene som kvinne var kjekt, alle var så imøtekommende. Jeg tror de synes det var litt stas.
— Folk synes det var litt stas da det kom en kvinne med på montørlaget, minnes Grete-Lill N. Auestad. Foto: Tom Hetland
— HMS er bra, men det må fremdeles være rom for paragraf null: bruk sunn fornuft, mener Frank Hansen. Foto: Tom Hetland.
Frank Hansen
f. 1965, fra Hellvik. Begynte som lærling i Klepp Energi i juni 1983.
— Ryggen min har fått gjennomgå, konstaterer Frank Hansen, og innrømmer at han ikke er like rask som i ungdommen. Likevel ville han ikke vært foruten det fysiske ved jobben:
— Når du står oppe i stolpen i storm, kjenner du virkelig at du lever.
Jordkablingen har gjort livet enklere for montørene på noen måter, men ikke på andre. Før i tiden var det enklere å finne feilen, det kunne være nok å se på trådene. Og mens storm og uvær tidligere var et signal om å være på vakt, skjer det i dag ofte feil når en minst venter det. Ikke alle entreprenører er like påpasselige med å sjekke hvor kablene går før de begynner å grave.
Montøryrket kan være farlig. Strømmen er ikke til å spøke med. For Frank var det nære på at han ikke ble en «godt stekt pizza» da han fikk kortslutning i en kiosk på Voll.
Gode framtidsutsikter
Godt arbeid over lang tid gir resultater
Håkon Ådland minnes at det var litt usikkerhet og spørsmål rundt fiberutbyggingen, for noen mente at alt skulle bli trådløst og at det dermed ikke var behov for fibernett. Saken om Klepp Energi skulle satse på bredbåndsutbygging ble grundig vurdert og ble til slutt vedtatt i styret på ettersommeren 2004. Klepp Energi inngikk tidlig en avtale med Lyse om Altibox, og den første kunden var på plass i mars 2005. Nå har alle innbyggerne i Klepp fått muligheten til å få topp moderne bredbåndsnett — i hele kommunen.
Fremover ser Ådland for seg at teknologien vil utgjør en stadig større del av arbeidet:
— Samtidig som all annen graving er det også lagt ned egne fiberrør til mange av trafokioskene og dermed tilrettelagt for fiberstyring av strømnettet. I fremtiden skal mer av den manuelle styringen fjernstyres. Og en skal helst oppdage begynnende feil og få ordnet disse uten at kunden merker noe til det. Og når en feil først oppstår, skal færrest mulig kunder bli berørt kortest mulig tid.
Fra Brautvegen. Her blir det lagt en stor høyspentkabel, lavspentkabel, veilyskabel, diverse fiberrør og VA-anlegg for kommunen.
Vil du lese mer om vår historie?
I 2019 hadde Klepp Energi 100-årsjubileum. I den anledning ble det gitt ut boken 100 år i høyspenn om vår historie, ført i pennen av Bjørn Tore Bjørsvik og Tom Hetland.
Det meste av teksten og bildene på denne siden er hentet fra boken. Hvis du har lyst til å se mer om vår historie, er du hjertelig velkommen til å hente en gratis utgave av jubileumsboken i vårt kundemottak i Jærvegen 548.
Hva kan vi hjelpe deg med? Her finner du mer informasjon om hvordan du kan kontakte oss.
Våre tjenester
Klepp Energi har et variert tilbud av tjenester og produkter til innbyggere i Klepp kommune.
Altibox
Opplev gleden av lynrask internett og grenseløs underholdning!
Elbil-lading
Her ser du en oversikt over hvilke ladetjenester vi tilbyr for elbileiere.
Fjernvarme
Energi fra søppel gir deler av Klepp oppvarming. Klikk for å finne måleravlesningsinfo.
Hjemmelaget
Hjemmelaget hjelper med å få alt til å virke — hjemme hos deg.
Gatelys
Har du oppdaget feil med gatelyset? Her kan du sende oss en melding.